takk for dette tempelet mange rom noen jeg ikke har finni enda ikke har nøkkel til
gjemt bak et skap skjult av rot alle tinga mine står i veien
takk for hodet tankene det bobler der av og til
munnen prate, rope, synge, banne, le, holde kjeft spise, drikke, smake, spytte ut smaker jeg husker, plutselig ei reise
øra to av dem, høre musikk, andres lærdom, dårlig nytt, bekkebrus og fuglesang og så stillhet
øya kan se vidt og bredt, og kort, skjønnhet, en tøff bil, et skada dyr, urettferdighet, kan se bakover , over skuldra, et frukttre, en blomst
Nesa, viser vei, nesevis, varsler, hva venter nå lukter død – og liv våt hund, nybakt brød, røyk, promp nytt sengetøy, helt ny bil, ny bil…. blomsterenga i Saksumdal, klemmen fra bestefar langsom svette, snus, trygg kjærlighet
– Stolthet, stolthet over deg og dine, akkurat som de er. Vi er og har alltid vært perfekte, alltid. Både du og jeg.
– Flokk, en mengde individer som passer på hverandre, støtter hverandre og vet at de er sterkere sammen
For mange har Pride blitt en mulighet, til å være åpen, for andre, for seg selv, for hele verden. Kjenne trygghet i å være fri og tørre å vise hvem man er, uten å måtte føle skam og mindreverd.
For noen har det å være tilskuer til Pride blitt litt for mye, litt for tøft å fordøye alt som finnes der ute. Litt øresus over alt som MÅ bli sagt, smørt inn over alt. Sånn at det gjør vondt, tar for mye plass.
Men kanskje vi bare må tåle det, kjenne på litt ubehag, for å forstå hvordan det har vært og fortsatt er for mange. Tåle at hele alfabetet får nye bruksområder for å beskrive følelser og tilhørighet som vi ikke kjenner fra før. For de som ikke har muligheten til å kjenne seg fri, velkommen og godtatt. Undertrykkelse og tilbakehold gjør vondt, noen ganger som tortur. Så må nok alle tåle å kjenne litt på smerten.
Pride er også glede, glede over mangfoldet, glede over å bli nysgjerrig, kjent, og tatt imot.
For meg er hovedsaken gleden over mangfoldet, at vi kan feire forskjelligheten og være nysgjerrig på det som er annerledes enn oss. Kanskje vi ikke kjenner oss selv helt heller, at det går an å være nysgjerrig på egne tanker og følelser?
I går diskuterte vi hva Pride-paraden egentlig er, er det markedsføring, er det framvisning? Noen sa karneval. Ja det tror jeg det er, et karneval hvor alle kan være seg sjøl. Spjåk med fjær, hud og uniform, ei feiring av livet, gæærnt og sprøtt , rørende og viktig. For å minne oss på å slippe hemninger og overgi oss innimellom. Men da kan vi tone ned homo-fokuset, dette er for absolutt alle. Hurra for karneval
Her har jeg funnet en «mangfoldighetskalender», litt seint ute, men den kan redigeres og brukes hele året, hver måned, utenom Pride og andre fokus. Mangfold gjelder hver dag. Kanskje du blir inspirert til å feire noe, gå barbeint, skrive noen ord, si noe hyggelig til noen du ikke kjenner så godt, være god med deg sjøl, se verden fra en ny vinkel, hva er det verste som kan skje?
Nå i juni, eller en hvilken som helst annen måned. Vi trenger mangfold hele året:
jakt, på kjærlighet, anerkjennelse, å bli sett jakt på velstand, eiendom, å være først jakt på det som hele tida er litt bedre, litt større, litt blankere, litt mer behagelig
eller en flukt?
flukt fra det som er vanskelig, skuffelse, slag, underlegenhet, ydmykhet flukt fra i går, i dag, for det er i morgen som gjelder, der er lykken, der er svaret
flukt fra barndommen, ungdommen, alt som gikk gærent, de som gjorde urett, tung bagasje vi må bære i dag flukt fra familiesynden, det vi skulle tatt tak i, den vanskelige, men viktige jobben
hva hvis livet er ingen av delene…
en dag av gangen, livet ordner opp selv vi tar kampene nå, når de faktisk står så kommer løsninger, helt eller delvis
litt etter litt stole på livet det går faktisk an
ikke leve i jakt eller flukt for det er ikke mer å jakte på eller flykte fra
