graset i grøfta
vokser opp på ny
og på ny
bare varmen er der

Varmen og fukten
jorda og sola
rota sitter trygt
i dvale til det er klart

klart til et nytt år
rota veit når tida er inne
kjenner at nå skal jeg våkne
våkne til liv igjen

graset så helt dødt ut
dødt og nakent når dyna forsvant
men rota er sterk
rota har kunnskap

kunnskap til å vite når
når skal jeg hvile, gå i dvale
når skal jeg våkne, vokse videre
vokse videre når noen beiter meg, klipper meg ned

rota er sterk
så sterk
har evig liv der den står i bakken
jeg er et gras

har ei rot som sitter djupt og trygt
som veit tida for hvile og vekst
tida for å blomstre, spre meg ut
tida for å samle krefter, trekke meg inn

kan tåle å bli beita på
å bli klipt, igjen og igjen
kjenner glede over sola
glede over det livgivende regnet

kan gjøre det grønt og vakkert
være kilde til  vekst, mat for andre
samtidig kjærlig med meg selv
alltid god med rota

omtanke for kreftene i rota
nok til dvale og hviletid
nok til å skjønne når våren er her
sånn at jeg kan våkne, uthvilt

med kunnskapen i rota
under bakken, godt beskytta
kraft og nedarva kunnskap
til å våkne igjen og igjen

å se på det
vente litt
tenke litt
la tida kna det

kna det seigt
så det holder mer strekk
kna det mørt
så det blir lettere å tygge

å se på det
med begge øyne
kniper det ene
ser med det andre

så annerledes
ei rekke gatelykter, med det ene øyet – på linje
så åpner jeg det andre
annerledes – ei annen linje

å se på det
med mine egne øyne
jeg rommer de begge – likevel
ulike vinkler – ulike synspunkt

jeg har det i meg
det bryter fram
en knopp som brister
så jeg kan se på det

å se på det
fra den andre sida
sånn som du ser det
vil du være med, og se på det?

vi kan se på det

En ny opplevelse
Å kjenne glede uten grunn
En boblende god følelse, i magen, i brystet, i beina
Uten at det har skjedd noe spesielt
Gleden bare er der, vokser, øker, smiler mer og mer

Kan det være sånn at gleden er der, alltid?
Glede hele tiden
Kan glede være selve grunnfjellet?
Basisen som er med i alt vi gjør
Hos alle vi møter og dypt i oss sjøl

Sammen med ro
Ro er et sted å vende tilbake til
Vende tilbake fra mas, stress, uenighet
Tilbake fra strid, umulighet, krasshet, ubehag
Tilbake for å finne ro

Kan ro og glede være samboere?
Kanskje er de en
Sammen med deg og med meg
Har vi dem med oss hele tida?
Alltid innen rekkevidde

Mer plass til glede og ro
Da må det jo bli mindre av noe annet
Mindre bekymring, tankespinn, mindre uro
Mindre dårlig søvn, dårlig samvittighet, kan vi leve uten?
Skal vi prøve?
Prioritere glede uten grunn?

Rolig, trygg
Alltid nok tid
Nok tid så vi ikke trengte forte oss
Nok tid så jobben ble gjort skikkelig
Nok tid så vi kunne stoppe opp og ta en prat underveis, med hverandre eller med noen vi møtte
Så ble de en del av livet vårt
Fordi vi hadde nok tid

Det beste du visste var å bli bedt bort, om du kunne være på besøk fra morra til kveld, med alle måltidene, samlet rundt bordet, den gode praten, de gode menneskene, med nok tid

Jeg kjenner du sitter på skuldra mi ,
hjelper meg når alt blir litt for fort,
Viser meg en annen vei,
en annen måte

Kroppen din,
hodet ditt,
verden din var ikke lagd for hastverk
Måtte du haste var det som om noe brast i deg, som om et tannhjul røyk eller som båndsalat i kassettspilleren
Det ble ødelagt.

Nå ser jeg enda tydeligere
Alt du lærte meg,
Om mennesker og verdier
Om slit og strev og gamle dager
Nøysomhet og havrelefse

Også gleden
Over god grøde og noe å dele
En kjærlig smil fra en annen
Hvordan du glødet opp når ei vakker jente kunne varte deg opp med spesial dessert fordi du hadde sukkersyke

Jeg ser filmen din så klart
Og nå datt siste brikken på plass,
Den med nok tid

Å ikke stresse og være flinkest og raskest
Men at nok tid, ro og saktehet kan være veien
Den var det for deg,
den beste veien for meg

Takk for lærdommen Bestefar,
du fyller rollen din helt perfekt
Litt sakte
Med nok tid

Jeg har sett deg på trikken
Du har sett meg
Et fjes, et blikk,
et øyeblikk, nysgjerrig
Så ukjent

Hva finnes der?
Bak øyne og munn,
under håret,
under ytterjakka,
i brystet

Hva har du i ryggmargen,
i minnet?
Hva har satt seg fast?
Hvor er du åpen og fri?
Er du fri?

Hva berører deg?
Hvem er viktige for deg?
Mor, far, barna dine
Katten din
En kollega

Hva er verst?
Helga, jula, flaska
familien, minner fra barndommen
Å måtte være flink, som de andre
ikke strekke til

Hva hvis jeg snubla langflat,
alle papirene spredd utover gata,
hadde du sett meg?
Spurt «skal jeg hjelpe deg?»
hjelpa meg å plukke opp?

Når er livet best?
Liker du hverdagen,
jobben, treninga, en fest?
Liker du sofaen, hytta, skauen, sjøen?
Når er det best?

Et blikk,
hva lurer du på?
Trenger du noe?
Ville du bare si «hei, jeg ser deg»
Ville du bli kjent?

Ikke lenger så ukjent

Er du en venn?
En venn fra gamledager
Fra barndommen
Vi som var høyt og lavt
klatra og gravde, snekra og lekte

Vi lagde olabil, bygde trehytte
fant ut av mange mysterier
fant ut av plassen vår i flokken
forska på hvem er jeg
hva liker jeg
hvem er jeg

Vi tok vare på hverandre
lærte å ta hensyn
lærte å si ifra
å kjenne på grenser
grensa di og grensa mi

Voksenlivet kom
plikter og ambisjoner overtok
mønstre og regler
dårlig tid
dårlig tid, i lang lang tid

Plutselig veldig vakkert
du ringer og spør: «hvordan går det»
så er vi tilbake
tilbake der vi kjenner hverandre ut og inn
som om ingenting har hendt
og likevel har alt hendt

Jeg vil høre alt
oppleve sammen med deg
hva rørte deg, hva fôr forbi
hvem er i livet ditt nå

Likevel den samme
og vennskapet like sterkt
kjenner det helt fra håret til lilletåa
du er min venn
og jeg er din

Nabo, en som bor i nærheten av deg
Så kan du selv bestemme litt hvem som er naboen din

Trenger du en nabo å være irritert på?
En nabo som gjør alt mulig rart?
En nabo som ikke kan noen ting?
En nabo du kan følge med på, bak gardina?

Trenger du en nabo som kan hjelpe deg?
En nabo som stiller opp, som ser deg?
En nabo som har tid til en kopp kaffe,
en som spør om du vil sitte på?

Det er ofte med naboen det blir krig
Men også grobunn for mye hygge og velvære
Kan det være den samme naboen?
Bare vi blir litt bedre kjent?

Jeg har en nabo som jeg ikke har sett på lenge, prata med
Hm…….
Stikke innom, ta med en blomst, en kakebit
Ta tid til en prat uten agenda

Litt vanskelig, helt ute av trening
Men jeg har jo tid ……
Noen må begynne
Begynner nå, vil øve på det

Bli en god nabo

Du var født inn i krigen

Tenk å være far,
å så frøet til et lite barn.
Slekta skal føres videre.

Hvordan blir livet,
som far,
som mor,
som barn?

Hvordan var det å bli født inn i krigen?
Kunne faren din beskytte deg,
som du har beskytta og støtta meg all vår tid?

Far, med godhet, raushet,
brennende glød og omsluttende omtanke.
Grensesprengende omtanke,
for folk og for dyr,
mengder av kjærlighet fra deg.

Folk husker deg for alltid,
mannen med sjokoladen, kjeksen,
et vennlig smil.

Alltid glede på lur.
Og gleden vokser i alle oss,
det som starta hos deg.

Vi er mange som vanner og gjødsler frø fra deg.
Dine sko står tomme i gangen.
De kan ingen av oss fylle,
men vi og verden blir bedre på grunn av deg.

Jeg elsker deg far,
jeg kjenner at du er med meg.
Hver dag og i hvert skritt.
Ikke så rask som deg,
litt saktere er bra for meg.

Men likevel som deg.
Selv om du var født inn i krigen.

Livet er et surfbrett,
det er bare å hive seg på
bølgene er overalt

Store, buldrende, skummende, spennende
Mildere, behagelige, vakre
Rolige, kjedelige, men helende
Hive seg av og bare være i ro

Bølgene er alltid klare,
gir klarhet og fart når som helst,
akkurat når jeg trenger det,
akkurat så sterke jeg trenger dem

Jeg trenger bare å ta vare på surfbrettet,
vaske, polere,
alltid klar
til å ta vare på meg selv

Jeg har et lys inni meg
Det skinner sterkt, sterkt, sterkt
Det skinner så sterkt

Styrken kommer fra en større kraft
Kraften som er i alt, kraften som skaper og gir alt liv
Kraften som aldri forsvinner, bare endrer form
Kraften som er evig, som bærer, uansett

Noen ganger skinner lyset så sterkt
Så sterkt at det blir vanskelig å se på
Vanskeligst for de som er rundt
Jeg ser det blir vanskelig for de rundt

Kanskje kan jeg dimme lyset inni meg
Ikke kvele kraften, men dimme det
Noen ganger trenger vi svakt lys, rolig lys
Andre ganger kraftig lys, så det er lett å se klart

Jeg kan dimme lyset, så blir det bra for meg,
og verden rundt meg får det litt enklere
Kraften blir ikke kvelt, bare dimmet
Så varer kraften, sånn at lyset kan skinne hele tiden

Og lyspæra får evig liv…