Hånda
Den er den samme
Nå som da jeg var barn
Nyfødt, strakte meg ut etter verden for første gang
Skrikende, sprikende, søkende

Søkende med hånda
Så ble jeg møtt, noen tok meg i mot
Ga meg varme, mat,
Ga kjærlighet

Det er den samme hånda
Som jobber hardt
Jobber hardt for å klare seg
Klare å henge med

Den samme hånda drar våpen og går i krig
Krig for hva?
Familien, landet?
Ei trygg framtid?

Den samme hånda gir trøst,
Et godt håndtrykk, en bamseklem

Stryker forsiktig over kinnet, så varsomt
Sier «jeg ser deg, er glad i deg, vil beskytte deg»
Tar hånda di
For å fortelle at «jeg går veien sammen med deg, uansett»

Den samme hånda
Noen ganger hard og uten nåde,
Andre ganger så følsom
Full av nerveceller

Har du kjent etter i det siste
Hvor følsom du er inni hånda?
Hvordan det sitrer,  gnistrer, kiler
Når du lar en finger løpe forsiktig over huden inni hånda?

Kjenner du potensialet, mulighetene
Til å være god, følende
Kanskje først med deg sjøl
At du kan være god med deg sjøl, bare med hånda?

Kan hånda vise vei?
Vise hodet at det går an å være god
Ha det godt uten mye tanker
Godt akkurat nå?

Kan vi bruke hånda?
Den som er mjuk og varm
Som gjør gode ting før vi rekker å tenke
Kan den hånda få vinne?

Vinne kampen i hverdagen
Vinne over stress og prestasjon
Vinne over urett og ondskap
Den varme hånda?